IKT har vært i bruk i helsetjenesten i over førti år, og det har vokst frem en stor industri som leverer utstyr og systemer til helsetjenesten. Like fullt finnes det et gap mellom hva teknologien kan tilby og hva helsepersonellet opplever av støtte fra den. Man kan finne eksempler på spart arbeid eller forbedret kvalitet i arbeidet, men disse gevinstene er ofte beskjedne i forhold til ressursene som er satt inn for å oppnå dem.
Forklaringen på dette gapet ligger noen ganger i tekniske og funksjonelle begrensninger, men oftere i måten IKT-systemer blir innført og fulgt opp på. De egentlige gevinstene ligger i endringer i måten helsepersonellet arbeider på, og det kan ikke skje uten organisasjonsutvikling i en eller annen form. Det finnes mange eksempler på at helsepersonell beholder gamle rutiner ved siden av de nye, sånn for sikkerhets skyld. Det betyr at rutinene må videreutvikles. I andre tilfeller påvirker funksjonaliteten arbeidsfordeling og roller i en organisasjon, og det oppstår behov for å forhandle frem nye måter å samarbeide på. Det betyr at rollene må videreutvikles. I verste fall kan manglende organisasjonsutvikling medføre konflikter og aktiv motarbeiding av IKT-systemene, i beste fall gir det svak eller manglende bruk.
En annen kompliserende faktor er at erfaringene fra kostbare og krevende innføringer sjelden blir høstet i tilstrekkelig grad.Evaluering av IKT-innføringer er også kostbart og krevende, men ikke desto mindre er det en forutsetning for å forbedre senere prosjekter. IKT-systemer har generelt en viss levetid, og før eller siden vil de erstattes av radikalt oppgraderte eller helt nye IKT-systemer.
Når IKT-prosjekter ikke lykkes skyldes det ofte manglende fokus på de «mykere» sidene av IKT-innføring. Klinisk Anvendelse har til hensikt å skjerpe dette fokuset, og sørge for at helsepersonellets og pasientens behov blir best mulig ivaretatt.
Dette er noe vi brenner for.
Hallvard Lærum
fokusgruppeleder
